Kjære Elskede Hjerte,
Strever du med å finne deg selv i en sjø av mennesker i denne såkalte verden vi kaller jorda? Har du kanskje vært som meg, levd etter andres normer og relger, en duplikasjon av den orginalen, som ikke er fullstendig din"copyright"? Kanskje den du dupliseres av var ikke orginalen selv?
Jeg har i lang tid definert meg selv fra forskjellige roller som har blitt tilegnet meg, av hundre og muligens billionvis av mennesker, hendelser og ting.
Jeg har gjentatte ganger funnet meg selv, men den livslange programmeringen som har blitt lagret i min underbevissthet fikk meg stadig til å glemmer meg selv, igjen og igjen.
Det er den programmeringen som kalles for oppdragelse, det er fra siden vi var liten av. Et program som kanskje har gått ut av dato, og fra tid til en annen trenger en ny oppdatering, for det er nå en ny tid i vente, sikkert nok ikke bare for meg, men for oss alle.
Hva gjør den programmen med oss? Jeg har lenge utforsket hva den har gjort med og uheldigvis mot meg, og før det er forsent til å angre, har jeg nå lært å følge min intuisjon, impulsiviteten og å være mer fleksibelt. Trist men sant, så har den ødelagt mye for meg mer enn den har hjulpet meg, men mirakuløst nok, har den visst gitt meg tilbake til meg selv igjen.
Det er sånne ting som ikke kan endres på eller hviskes vekk fra hukommelsen, men likevel så har jeg funnet mot og håp nok til å akseptere det og gjøre mitt beste ved å gjøre de tingene jeg ikke fikk gjort den gangen.
Programmet kan få deg til å gjøre ting du sikkert nok ikke ville ha gjort, hvis du hadde husket Hvem Du Var fra utgangspunktet av, men hele mysteriet med å bli født til denne verden er å gjenvinne medlidenheten og være menneskelig nok til å endre på fortidens feiltagelse.
Å være menneske er visst nok ikke lett. Ihvertfall ikke som jeg hadde opplevd det. Det var som å bli dratt i to forskjellige retninger på en og samme tid. Jeg har blitt oppdratt til å ikke juge, men har likevel blitt jugd til. Jeg har blitt oppdratt til å ta vare på andre, men ble aldri tatt vare på, ihvertfall ikke slikt det skulle ha vært eller slikt jeg virkelig ønsket det.
Jeg har blitt oppdratt til å skjule følelsene mine, men fikk stadig beskjed om at det var umulig å forstå seg på meg. Og da jeg først viste følelsene mine og ordla det, ble jeg angrepet for å være respektløs eller uærlig.
Hvordan er det mulig å leve opp til et så forvrengt forbilde, der det er konstant forvirring på moralen?
Det har ikke gjort ting lettere for oppveksten heller, når jeg selv oppdaget at de fleste mennesker oppfører seg slik. De hevder som regel å ha moraler, preferanser og lever stolt opp til sine standarder og normer, men er ignorant til sine egne motsetninger og følelser.
Nei, å være menneske skal ikke være lett, for jeg selv følte at jeg var slik. Det har ikke vært lett for hverken kroppen og sjelen å finne seg til rette når tankene plyndret alt den gleden ved å leve.
Jeg har kommet så langt som å konkludere at jeg har min egen unike levemåte, som hverken er lik og kommer ikke til å være lik andre på noen måter. Det er umulig å ha noen som er lik meg, på personlighet og utseende vel? Selv om jeg hadde hatt en eneggede tvilling søster, ville hun muligens vært noe helt for seg selv.
Du lurer sikkert nok på Hvem Du Er utifra det jeg har skrevet her (og kanskje ikke), men det er et mysterie som du selv kan ha gleden med å finne ut av. Jeg kan forklare deg det, men jeg kan ikke forstå det for deg.
Dessuten så har jeg fått nok av å vente på at du skal forstå det og å gi deg svar på en sølvfat. Ikke misforstå meg, jeg har ikke gitt opp håpet på at du en dag kommer til å finne ut av det, jeg vet du vil, men det er nok en timing for alt, inkludert når du endelig har skjønt det. Og når den tiden kommer, vil jeg være klar til å si "I told you so." (Just kidding!)
Vi alle har forskjellige meninger og definisjoner på hvordan livet skal leves. Finn den måten som passer deg best, men ikke forvent at livet vil forbli det samme i all evighet, grunnet er at forandringer er selveste essensen i å leve.
Gir det deg noen mening? Nei, det skjønte jeg ikke noe særlig heller og kommer nok aldri til å "skjønne" det, men velkommen etter! Verden er full av kontraster, berg og dal baner. Du kan velge å surfe med, sleng deg med på bølgen, eller ikke. Det er opp til deg hva du gjør med livet ditt, muligens det eneste du kan få gjort noe med. For hvilken rett har du å velge for andre?
Selv den som alltid har blitt ledet, vil en dag innser at han/hun faktisk ønsker å velge noe annet, helt for seg selv; selvstendigheten til å være en hel menneske med rettigheter til å leve slik de selv ønsker.
Kanskje derfor vi har noe som kalles for drømmer, og håpet på et "bedre liv." Og hva betyr et "bedre liv" for deg? For meg betyr det å være orginalen, der livet mitt er en copyright og ikke en duplikasjon av andres resultater og konklusjoner.
Den firkantete boksen min vil nok ekspanderes så lenge jeg tørr å utforske og legger tvilen til side ved å følge magefølelsen min. Kanskje den ikke er fullt ut firkantete som jeg trodde den var. For du vet hva de sier, virkeligheten er ikke det samme som du tror!
(Ja, jeg vet, det høres lett ut, men det skal ikke være så enkelt som alle Mestrene før oss hevder det. Og kanskje det faktisk er SÅ ENKELT at det er umulig å tro på er sant!?)
Morsooooom!
Crystallized Butterfly
0 comments:
Post a Comment