Din Lysbringer & Vokter

Picture creds to Inanna MidnightSun

Kjære Elskede Mirakel.

Følelsene mine for deg er som havetsbølger, skyller over stranden, og trekker gradvis tilbake til seg selv igjen. Selvet mitt viberer tusen ganger mer og mer. Så mye mer at egoet har forvandlet kjærlighet til grådighet. Men hjertet har gitt tegn på at tiden er inne for å gi slipp. Å gi slipp på grådigheten til å ha deg for meg selv, for du er frihets Gudinnen, ment til å være fri, som nattergalen som synger når den ikke lenger er buret inne.

Jeg vet at du sover ennå og drømmer en drøm som ikke lengre er virkelig. Jeg vokter over deg mens jeg er våken. Jeg ser din uskyldighet når dine øyner er lukket, jeg hører pusten din går jevnlig med hvert puls fra ditt hjerte, og med det har jeg synkronisert ditt eget med mitt.

Du er i din skjønnhetssøvn, men tiden for å våkne nærme seg min kjære. Jeg elsker deg, og vil derfor skaper min verden slik jeg alltid har ønsket det, fredfult, vakkert og sant for at du skal kunne være i det, uten å vike en tomme fra din glede. Uten å anstrenge deg, holde deg igjen fra å føle friheten til å skape og å leve et liv i sannhet og kjærlighet.

Idealet mitt er ikke meget, troen min er som et lite sennep frø. Frøene fra den kjærligheten du har gitt meg, ved å eksistere og bare ved å være deg selv. Jeg vil dermed plante de kjærlighetsfrøene i alle menneskene som kommer min vei, bare slik kan jeg komme tilbake til deg med et belyset hjerte, for den siste biten i mitt hjerte som trenger å bli knust er ennå en del av meg. Skyggesiden av kjærlighet som er hat. Og grådighet, lyst og begjær til å fange deg, nattergalen, holder meg tilbake fra å være din vokter når du sover.

La meg plante håp, kjærlighet og glede i alle, for alle oss er som en bit av et stort puslespill. Når hver vår verden er skapt fra kjærlighet, vil hele jordkloden blir lyst opp med vår kjærlighet, for det akkurat hva det er ment til å være; Himmel på jord.

Din Trofaste MorgenStjerne

Crystallized Butterfly