Picture creds to Peaceful Guide
Kjære Elskede,
Jeg skrive til deg i dag for å fortelle deg at dagen vi står sammen er her nå. Det er denne dagen vi trenger å se det som vi innerste inne brenne for i vårt hjerte; fred og kjærlighet.
Legg ned våpenet og stoltheten din å vend deg innover mot Meg. Ditt hjerte. Jeg ser ting som du kanskje ikke ennå har innsett. Jeg ser kjærlighet uansett hvor jeg går, i hvert hjørne i hver krok. Og dette er fordi det viberer fra Meg.
Lykken er kjærlighet, og kjærligheten er Deg. Du vil aldri gå tomt for kjærlighet. Og ingen kommer noen gang til å elske deg på den måten du selv ønsker å bli elsket, for ingen kan elske deg bedre enn Deg Selv.
Å elske deg ubetinget, ubegrenset.
Å elske deg med alle de feilene du har gjort og kommer til å begå. Å elske deg når du minst fortjener det og mest når du ikke trenger det. Og allikevel elsker deg like høyt og mye, selv om du ønsker å jage etter dine drømmer og føler deg fri. Og ha en favn du kan komme hjem til når du trenger tryggheten til å lande, når du føler deg utmattet av verden rundt deg.
Uansett hvor mye du påstår at det er umulig, så vit at ditt hjerte har allerede elsket og jeg vet at innerst inne så ønsker du å finne fred med Deg Selv, og finner den varige kjærligheten.
Det er det vi alle gjør. Innerst inne ønsker vi å finne fred i vårt hjerte og bli elsket ubetinget. Men vi blir skremt og dømmer andres fasader og oppførsel, og glemmer helt våres egne fasader og oppførsel. Vi ønsker å finne et menneske som er sterkt nok til å vise oss hvordan vi skal finne vår indre ro og leve i fred med oss selv.
Det er så lett å kjøre utpå grøfta og lar seg bli forstyrret av verden rundt seg, av andres redsel og fordommer.
Det er så få som skiller seg ut og holder oss oppe. Som gir oss noe å tenke på. Noen som ikke angriper tilbake selv om vi misforstår og forsvarer vår sårbarhet ved å angripe med full kraft tilbake.
Vi bygger murer rundt oss og gjemmer oss i håp om å bli funnet, selv når vi bygger murer er det da vi trenger å bli elsket mest, for å bli påminnet på hvor perfekt og fullkommen vi allerede er.
Det er ikke lett å innrømme til seg selv hvor svak man føler seg. Det er heller ikke lett å innrømme at man trenger kjærlighet. En dag vil den usynlige muren blir altfor høyt at det rase sammen, og tilslutt sitter man igjen i ensomhet og ønsker at livet kunne like godt svinne hen.
Det er da man trenger noen som titter inn og rekker en hjelpende hånd for å redde en ut av ensomheten, og minner en på at en aldri er ALENE.
Hvor finner man den personen hen? Hvor skal man starte å lete? Og hvor lenge må man lete? 1 dag? 1 måned? Eller 1 år?
Spørsmålet er vel om man virkelig vil lete... og hva man velge å gjøre når man virkelig har funnet den personen.
Kanskje man virkelig finner en slik person, men hvor lenge kan man beholde personen? Ingenting varer evig? Gjør det virkelig det?
Hvorfor er man så avhengig med å finne seg et annet menneske man kan ha et forhold til? Hvordan skal man kunne lære seg å være selvstendig nok til å ikke la seg bli såret av det mennesket som man har falt for eller elsker?
Kanskje det er det som gjør oss sterkere i lengden. Og på den måten vil vi lære hva kjærlighet virkelig er.
Hva er kjærlighet?
Ekte kjærlighet er den tilstanden man alltid har uansett hvilken oppførsel den andre kommer til å ha, uansett hva den andre kommer til å si og gjøre. Hvis du alltid har kjærlighet, og du føler ikke en gang at det er mulig for deg å bli såret eller har det vondt, fordi du hverken forventer å få noe tilbake til gjengjeld for den kjærligheten du gir, så min venn, da vet du at du har funnet din indre ro og varig kjærlighet.
Du vil komme til å forstå deg på andres oppførsel og deres frykt.
Og du trenger hverken å analysere eller prøve å forstå deg på personen, men bare elsker med et åpen hjerte. Hvis du elsker deg selv fullstendig, vil du aldri la ditt ego eie deg uansett hva andre fortelle deg eller prøve å gjøre mot deg som kan virke sårende. For du vet at ingen har den makten over dine følelser enn Deg Selv.
Det er da du kommer til å skjønne hva "Jeg elsker deg" virkelig mener.
Det er andre former for kjærlighet også, som gjør vondt og kan blende deg med hat, men ikke la deg lure... det er egoet som har kledd seg ut i kjærlighetens drakt. For kjærlighet skal ikke gjøres vondt. Kjærlighet hverken krever eller eier...
Kjærligheten ville ikke be deg om å være noe annet enn det du allerede er for å bli akseptert eller likt, eller elsket. Det kjærlighet ikke er, er det kjærlighet.
Når du virkelig har funnet den indre roen, ta vare på den, dyrk den... elsk den. Og vis mot og tillit til den. Ikke gå deg vill og fortumle i egoets mørke side. Ikke la deg bli eiet av hverken ditt eller andres ego.
Bare gi slipp nå, med å streve etter den lykken og kjærligheten du alltid har ønsket deg utenfor Deg Selv, og innse nå at den er allerede der inni deg. Sett deg ned og hent den fram i ditt minne. For du har levd tusen ganger før i alle epoker, og din sjel gjennkjenner igjen ting du har erfart og opplevd.
Din ånd fortelle deg noe viktig i smerten du bære. Dine følelser gjenspeiler alt det som har vært sant og er sant...
Sannheten er at du trenger ingen andre for å gjøre deg lykkelig, hverken nå eller senere. Det er Deg Selv som er midtpunktet... du trenger andre for å kunne vise din kjærlighet, vokser videre og fullføre prosessen du har kommet til verden for å erfare..... og da er det ikke viktig lenger hvordan du elsker, eller hvem du elsker, bare så lenge du fortsetter å elske, vil du vite Hvem Du Er.
Om dette er sant for deg, vil du snart oppdager selv. Dine illusjoner av smerter vil opphøre og den VIRKELIGE verden vil bli lyst opp for deg!
Må du ha mot og tapperhet til å oppdage dette, i dine egne opplevelser... og HUSKER Hvem Du Virkelig Er.
Din Trofaste søStjerner
Crystallize
