Veien Mot Fred

"Peace comes from within, do not seek it without."

- Buddha.

Det var en tid, jeg trodde ved å gjøre noe for noen er det som føre meg til min egen lykke og tilfredstillelse.

Og det var en tid, jeg trodde ved å anstrenge meg til å gjøre noe er den riktige måten å oppnå målet mitt på, men den tiden er over nå.

Det er ved å ikke anstrenge meg, men å overgi meg selv til å ikke "gjøre" noe for noen at jeg befinner meg i en tilstand der jeg lytter til mitt eget hjerte og blir inspirert til å gjøre visse handlinger.

Jeg gleder meg over det som skjer selv om det hele bare er et mysterie for meg. Hvordan livet mitt utfolder seg er akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Jeg er trygt og elsket, og det er ikke fordi jeg har funnet et spesifikk menneske til å ha et forhold med, men fordi jeg aksepterer meg selv akkurat slik jeg er.

Det handler ikke om velge et bestemt menneske å elske, men å elske meg selv først og fremst, det å elske alle aspektene ved meg selv og heale alle de sårene jeg har, at jeg kan begynne å elske alt og alle som krysser min vei ubetinget og uten at Egoet kommer i veien for å prøve å "gjøre" noe for å få anerkjennelse.

Jeg har ingen rett til å belære noen noe når jeg selv ikke er det jeg sier, men for øyeblikket er jeg. Akkurat slik jeg alltid har ønsket å være; Åpen og ærlig og trygt på livet.

Hvis livet ikke var en lek, hva er vitsen med å leve da? Hvis vi alle kunne ha fred i sinnet, ville jeg virkelig tro at verden hadde vært en bedre plass å leve i. Og er ikke det hva vi alle vil ha, fred?

For det er akkurat den veien jeg har valgt å gå; veien mot fred, i mitt indre.